Hvem er jeg?

Jeg heter Keila Andreassen og kom til Norge fra Brasil i 2015. Etter en måned fikk jeg høre at min kusine, som jeg vokste opp sammen med, døde i barsel. Jeg ble sjokkert og veldig trist. Men etter sju måneder ble jeg enda mer sjokkert og trist. Søstera min var alvorlig syk i Brasil. Vi hadde et veldig nært forhold og vår kjærlighet og bånd var og fortsatt er veldig sterke. Da jeg kom tilbake til Brasil lå hun i koma og døde to dager etter at jeg kom. Jeg trodde ikke at jeg kunne overleve en så stor sorg. 

Etter de fem lengste månedene i mitt liv, kom jeg tilbake til Norge for å starte på nytt. Studerte mye, ble ferdig på norskkurs samtidig som jeg fikk en veldig god jobb på Lenvik Frivilligsentral som prosjektleder i november 2016. Der lærer jeg å være snill med meg selv og lytte til hjertet mitt. Jeg startet også med terapi, meditasjon, yoga og tai-chi. Og det hjelper meg mye. Så oppdaget jeg fordelene med mandalaer.

Søstera mi brukte å lage nydelige skjerf. Jeg har aldri vært god til å strikke og veve, men tenkte å prøve hennes hobby uansett. Jeg tok med meg alt garnet som hun hadde og begynte å prøve. Det var skikkelig vanskelig! Jeg hadde ikke tålmodighet til det. Og jeg forstår ikke hvorfor så mange liker og er så flinke til å strikke her i Norge? Så tenkte jeg på å blande noen ting for å skape mening for meg. 

I Norge er mandalaen ikke så kjent. I Brasil har vi mange som kan veve Guds Øye mandalaer som håndverk. Sånn fant jeg en måte å bruke alt garnet fra søstera mi. Å veve min første mandala ga meg veldig mye glede og jeg bare fortsatte.

Plutselig fant jeg en annen måte å lage mandala på. En workshop på Frivilligsentralen med min kjære svigermor og dyktig kunstner, Randi Sørensen, lærte jeg litt om punktmaling. Først trodde jeg at jeg aldri ville kunne male, siden jeg er veldig dårlig til å tegne. Men punktmaling er lettere for meg, selv om jeg ikke hadde noen erfaring med det. Da startet jeg å prikke. Det kom bare ut og jeg lot kreativiteten bare flyte gjennom meg. Til slutt ble jeg veldig overrasket over resultatet.

Jeg blandet litt mer og tenkte hvorfor ikke lage en Guds Øye mandala med prikker i midten? Da skapte jeg noe som jeg aldri har sett før: en slags hybridmandala. Det var veldig dristig! 

Etter at jeg viste prosjektet mitt til en venninne fra Brasil, forstod jeg at å lage mandala er en av mange typer av Meditativ Kunst. Jeg oppdaget at jeg praktiserte den kunsten uten å vite det. Hobbyen min var et veldig godt verktøy for bedre stressmestring, øke indre ro og livsutfoldelse. Så leste jeg masse om meditativ kunst og bestemte meg for å gjøre verktøyet mitt til en måte å få kontakt med meg selv og kanskje berøre folks hjerter.

Å lage mandala hjalp meg i sorgen og hjelper meg fortsatt å finne min indre ro og komme tilbake til min indre kjerne. Jeg mistet en kusine og en søster i løpet av sju måneder og veien jeg fant for å komme ut av sorgen var gjennom å veve og å male mandalaer. Begynte som en hobby, som avkobling og avspenning i alt det vonde. Nå har Mandala Mani blitt en viktig del av mitt liv. Å lage mandalaer er en måte å få kontakt med meg selv gjennom kunsten. Det er så flott at jeg fikk mani til å lage mandalaer!